reisen hjem

ocala-orlando

Da har det seg sliiik, at jeg og Kris bare er født til å være genier. Trodde vi hvertfall.. Vi skulle jo være klare til å dra klokken 10, mandag 11.Mai. Og hva kunne vel fungere bedre på jet-lag enn å DØGNE (for de som ikke har forståelse for begrepet vil det si at man er våken så lenge at man begynner nesten å grine)
Så vi holdt oss da våkne hele natta (vel, jeg dubbet i 2 timer) og da kunne vi sove hele veien til Kristiansund uten problemer. Ankommer på flyplassen i Orlando, etter en lang og trøtt kjøretur. Vi så for oss laaange køer, masse problemer og en evighet ved innsjekking, du vet..det vanlige flyplass-kjøret. Men det hadde seg slik at vi var såå heldige denne dagen, det var nemlig NULL kø, og alt han trengte var passene våre på innsjekkinga, et halvt minutt senere fikk vi boarding cards for alle flyene, beskjed om at bagasjen gikk rett til Oslo, så den trengte vi ikke tenkte på, og en hjertelig god tur :) Overvekt trengte vi heller ikke betale, da vi har lov å ha med 100lbs hver!! ;) *glede*
I og med at alt gikk som en drøm, så måtte vi vente i 2timer på at flyet skulle gå. Vi bestemte oss for å kjøpe noe mat, og jeg valgte lasagne til oss begge. den var svindyr, og selvsagt..helt motbyyyyydelig! Vi bestemte der og da at Kris står heretter for innkjøp av reise-mat, en utfordring han knuste meg i da han kjøpte baconpølse til oss begge i Oslo. YUM! 

Orlando-Philadelphia 

Så gikk turen videre til Philly. Flyturen på nesten 3 timer var rett og slett fryktelig. Sånn kort sagt : rakett-oppskytning-2 sekund-dame-kamera-vindu-ser-ingenting-sove-NEI... nærmere forklart da, så var det altså rakett-oppskytning i Orlando mens vi stod på rullebanen, klar til å ta av, dvs en perfekt utsikt til det hele. Vi hadde ikke vindusplass,men hun som hadde det, var så spe og lita at dette kom ikke til å bli noe problem vett..Men det er som regel de minste som bruker mest plass slik jeg har opplevd det, og med engang Kris så de 2 hellige sekundene av en flammestråle, så dekte hun hele vinduet med kameraet sitt, og forble i posisjonen, og det var neimen ikke for å ta bilder av raketten.. nei hun syntes flyplassen var fryktelig fin forstår du vel, og den dag i dag sitter hun vel og blogger om flyplassen i Orlando, masse helt hvite bilder av "skyer", en haug med skog og dritt, og om 2 stk rødsprengte forbannede norsker på sia. menmen, lykken ved innsjekkinga var vel alt vi kunne be om.. Resten av turen gikk til å sove med høyresiden av hodet, på høyre skulder i sittende posisjon, noe jeg ikke anbefaler til dere reisende der ute: hold dere heller våkne.

Philadelphia-London 

Ankommer Philadelphia, fin flyplass, gikk helt fint å finne fram til gate, og alt var bare bra, til vi fant ut at vi satt på hver vår ende av flyet.. noe som var helt på huet, og i skranken syntes frøkna jeg nå kaller frøken kos(helt ufattelig koselig dame), også at dette var helt på huet, og lo litt. Lykken ankom, og frøken kos ordnet en tre-seters KUN for oss, det vil si at vi lå stort sett i råååbehagelig liggende stilling og sov hele veien.. helt fantastisk. På vei inn i flyet, skulle jeg atter en gang vise pass, og herren mente jeg hadde et well-travelled pass ;p Dette fordi visumet er ødelagt, passet er fillete, hovedsiden med bildet sitter ikke fast, det bare ligger inni ;p Perfekt spør du meg, jeg følte meg "globetrottete", som jeg har bestemt ER et adjektiv, bare denne ene gangen. I London snudde lykken seg mot oss igjen, og noe vi trodde skulle bli en og en halv time til å kikke litt rundt på den nye terminalen de har bygd på heathrow, ble kun til en hel del løping... Det hadde seg slik at når vi kom ut av flyet, ble vi først og fremst dyttet rundt på og beglodd av noen skikkelig ekle russere, et folkeslag hvor Aleksander Rybak er det eneste som holder meg fra å generalisere. Jeg har til i dag ikke møtt en eneste russer jeg ikke har ment er ekkel, dum, frekk, alkoholisert,tilbakestående, u name it, og jeg møter vel ingen som forandrer meningen min i morgen heller vil jeg tro, all though jeg har hørt mange av de er fryktelig smarte... DISSE russerne var ihvertfall utrolig frekke og ekle..! Når vi da kommer til det stadiet hvor vi skal kle av oss halvparten av det vi har på oss, og pakke ut både pc og plastposer av de overfylte baggene våre, tar det ca litt over en time bare å stå i et totalt virrvarr, somskulle forestille 4 eller 5 forskjellige køer.. Noe jeg ikke skjønte, var at alle av hunkjønn som reiste alene, fikk sin egen kø...?! Dermed stod jeg i en kø prakka full av menn.. Så ikke helt den der jeg.. Hva F..? Og attpåtil skulle ALLE og enhver bli kroppsvisitert av new beginners, til og med de søte små 4 årige jentene med musefletter og rosa blondekjoler... For de kunne jo smugle dop eller noe lism, HALLO!, det tok en evighet, og vi var begge PISSLEIE. Når det hele var ferdig, hadde vi 9 minutter på å pakke alt ned i baggene våre, kle på oss sko,klokke,jakke osv, finne ut hvilken gate vi skulle til, finne ut hvor den lå, løpe dit.. På veien gjennom terminalen til gaten vår, merket vi GODT at DENNE treminalen var bygd for å imponere med nydelig dekor, interør, super fancye butikker osv, og det hadde vel ikke blitt lagt så mye vekt på system og orden, slik vi opplevde det hvertfall. Men endelig kom vi oss i flyet som siste passasjerer, og kunne bruke resten av turen til å slenge dritt om terminal 5 på Heathrow Airport.

London-Oslo

OOOOSLOOOOO!!!;))))) DER vettø, endelig fremme i Norge. Ut av flyet og opp ei rulletrapp, hvor vi så finner ut at ingen av oss har pass... I full panikk løper jeg NEDOVER ei rulletrapp som gikk OPPOVER, noe som egentlig ikke var så vanskelig som jeg hadde trodd. Løper videre inn i flyet hvor jeg roper ut halvt engelsk og halvt norsk diverse banneord og et ønskeom hjelp. Crewet tar fra hverandre setene og leter overalt, men ingen pass nei...Når jeg da kommer skuffet opp til Kris igjen, med et håp om at han har funnet dem, får jeg kun et blikk jeg bare kan beskrive som et stressa spørsmålstegn.. Der står vi da, fortvilte og skjønner IKKE hvor de passene har fått bein til å løpe med liksom.. Men så hørte vi et gledelig hallo bortenfor, hvor en fra crewet stod og viftet med passene våre. De hadde vel prøvd å komme seg ut av flyet da vel, men havnet på sin rette plass til slutt, og da var det bare å traske videre. Gleden tok fort slutt, da vi fant ut at vi var kommet til verdens dyreste land...

NORGE

Kort sagt: 
-tog
-oppbevaringsboks
-narvesen
-pølse
-nesten 400NOK allerede brukt...
-lete etter en plass med gratis internett og strøm-tilgang
-slå ihjel 11 timer der...
-2 slitne pils=130NOK...
-kontakte onkel
-får varme rundstykker og seng
-sove
-busstur på 11 timer
-sove 
-komme hjem til en hjertelig god klem av mamma, som hadde stått utenfor frysende i spenning og ventet i over en time.. *hjerte*


torsdag, mai 21, 2009 | |

 

0 comments:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Om meg

Mitt foto
Ble født for 23 år siden i Kristiansund, bodde så i Bergen i ca 8 år, for så å leve enkle dager i Kristiansund igjen i 11 år, men da møtte jeg drømmeprinsen, som "dro" meg med til Florida. Valgte da og studere Fine Arts der i 1 år, og har siden utfordret og utformet meg selv innen kunst, samtidig som servitøryrket blir mer og mer utfordrende og spennende. Har jobbet som servitør siden 16årsdagen min, og jobber nå på Statholdergaarden i Oslo. Drømmen er å leve av og med det jeg elsker over alt, for resten av livet; kunst Jeg elsker: Spaghetti,Snus, Amarone, Guiness, Sushi, Ferier, Lilla.
Loading...